Det er påske og hva er vel et bedre tidspunkt for å snakke om religion og tro.
Dette er et tema som er blitt pratet om til det kjedsommelige og jeg har neppe noe nytt å bidra med. men alle har rett til en mening og §100 gir meg rett til å ytre denne meningen. And here we go.
Kan jo først begynne med å fortelle hvor jeg står på skalaen fra hardbarka ateist som bastant mener at det ikke finnes noen form for guddommelighet, at det vi ser er det som er og vi er bare midlertidige skapninger som eksisterer på en døende planet som faller gjennom verdensrommet, til hardbarka troende som mener universet og jorden ble skapt for mellom 6 og 7 tusen år siden, at alt som står i hans/hennes religiøse tekst er sant og direkte kvoteringer fra Gud som må følges til punkt og prikke ellers vil vi for alltid pines i helvete.
Vel jeg mener at religiøse tekster er skrevet av mennesker og derfor ikke fortjener mer makt eller respekt enn en hvilke som helst annen tekst. Men å bastant si at det ikke finne noen guddom er like tåpelig. Noe som irriterer meg er når ateister sier de ikke tror på noe. News flash! Dere gjøre det. Formuleringen "Vi tror ikke på Gud." har samme betydning som "Vi tror ikke det finnes noen Gud." Vi tror alle på noe. Spørsmålet er bare om vi tror med eller uten negativt fortegn. Så hva tror jeg? Jeg tror at dersom det finnes en guddom så er det ikke en personlig gud som vokter over oss, hjelper oss, og bestemmer om vi er gode eller onde. Det er mer snakk om en entitet som satte tingene i bevegelse, men som ikke legger seg opp i hva vi mennesker foretar oss. Og når det gjelder hva som skjer etter døden så liker jeg tanken på et behagelig etter-liv for anstendige mennesker og velger derfor å tro på det. Skulle jeg ta feil og ateisten få rett, så hvem bryr seg? Ingen, siden vi ikke eksisterer lengre. Og skulle den religiøse få rett, at bare de som har underkastet seg Guds vilje kommer til himmelen. så tror jeg faktisk jeg vil foretrekke alternativet. Svertekampanjer og frykt promotering er uansett alltid overdrevet.
TTFN
Dette er et tema som er blitt pratet om til det kjedsommelige og jeg har neppe noe nytt å bidra med. men alle har rett til en mening og §100 gir meg rett til å ytre denne meningen. And here we go.
Kan jo først begynne med å fortelle hvor jeg står på skalaen fra hardbarka ateist som bastant mener at det ikke finnes noen form for guddommelighet, at det vi ser er det som er og vi er bare midlertidige skapninger som eksisterer på en døende planet som faller gjennom verdensrommet, til hardbarka troende som mener universet og jorden ble skapt for mellom 6 og 7 tusen år siden, at alt som står i hans/hennes religiøse tekst er sant og direkte kvoteringer fra Gud som må følges til punkt og prikke ellers vil vi for alltid pines i helvete.
Vel jeg mener at religiøse tekster er skrevet av mennesker og derfor ikke fortjener mer makt eller respekt enn en hvilke som helst annen tekst. Men å bastant si at det ikke finne noen guddom er like tåpelig. Noe som irriterer meg er når ateister sier de ikke tror på noe. News flash! Dere gjøre det. Formuleringen "Vi tror ikke på Gud." har samme betydning som "Vi tror ikke det finnes noen Gud." Vi tror alle på noe. Spørsmålet er bare om vi tror med eller uten negativt fortegn. Så hva tror jeg? Jeg tror at dersom det finnes en guddom så er det ikke en personlig gud som vokter over oss, hjelper oss, og bestemmer om vi er gode eller onde. Det er mer snakk om en entitet som satte tingene i bevegelse, men som ikke legger seg opp i hva vi mennesker foretar oss. Og når det gjelder hva som skjer etter døden så liker jeg tanken på et behagelig etter-liv for anstendige mennesker og velger derfor å tro på det. Skulle jeg ta feil og ateisten få rett, så hvem bryr seg? Ingen, siden vi ikke eksisterer lengre. Og skulle den religiøse få rett, at bare de som har underkastet seg Guds vilje kommer til himmelen. så tror jeg faktisk jeg vil foretrekke alternativet. Svertekampanjer og frykt promotering er uansett alltid overdrevet.
TTFN
RSS Feed
